Den sultne

En fortelling om at vår verden var rikere og "mer" før en skapning som alvene i Evereska kalte "den sultne".
Det sies at "den sultne" kjente ingen grenser og ville fortære alt og blant annet slukte flere fjellkjeder, et hav og sesongen som var mellom vinter og vår.
De gamle gudene forstod at om ikke noe gjøres vil alt bli slukt av "den sultne" og de gikk til krig mot den som ble avsluttet med en voldsomt kamp som la verden øde, flere guder slukt og "den sultne" bannlyst og lenket fast i et fengsel. Det sies at den skal bryte fri ved dommedag, evt at det blir dommedag når den bryter fri.
Den myteomspunnede alviske skalden Lindir som skal ha reist gjennom verden og dimensjoner og sunget for alle helligheter dedikerte de siste 300 årene av sitt liv og all magisk energi og kunnskap han kunne oppdrive til og lage en magisk steintavle hvor han hogget inn navnene på de såkalte "slukte gudene". Alle som leser tavlen vil så lenge de leser av tavlen huske en rekke guder som døde under krigen mot "den sultne". Sekundet man tar vekk blikket fra tavlen og slutter å lese vil man glemme gudene og kun sitte igjen med en følelse av dyp sorg og tap, for disse gudene er slukt av "den sultne" og finnes ikke mer.