Skapertunge

As seen in

Gudene karakteriseres ved sin evne til å skape, og dette gjør de gjennom språket sitt. Språket deres er koblingen mellom det potensielle og det reelle. Gjennom sin tale realiserer de potensialiteten, og dette skjer direkte og umiddelbart, med ingen andre mediatorer enn selve språket. Språket er derfor ikke som noe menneskelig språk. De menneskelige språkene er redusert til å bare være symboler, eller som en komponent blant flere komponenter i lengre medieringslenker. Mennesker realiserer potensialiteten gradvis, og språk kan hjelpe dette, men gudene realiserer umiddelbart, og språk er eneste nødvendige komponent.
I sagnene om de svunne tider kan man lese om når menneskene ønsket tilgang til denne kraften som i utgangspunktet ikke var ment for dem i det hele tatt. Mange guder ønsket ikke å gi dem tilgang til dette, men andre guder ønsket å gi menneskene en begrenset tilgang. Det var de sistnevnte som gikk seirende ut, og mennesket fikk lov til å lære seg deler av språket. Nøyaktig hvor mye de lærte, og hvor god forståelse de hadde, vet vi ikke. Slike ting har gått tapt i fortidens mørke. Men enkelte ord og fraser er bevart.
Språket, som i utgangspunktet var ment for udødelige vesener som ikke var knyttet til tid og rom, hentet vanvittige mengder energi og kraft fra brukeren. Men for metafysiske lysende vesener er dette en utømmelig sjø. Slik er det derimot ikke for menneskene. De første brukerne fikk merke dette raskt. Jo mer potensialitet de forsøkte å realisere, jo mer kraft ble tappet fra dem, og som fysiske vesener kunne språket bare hente kraft fra nettopp det fysiske. De opplevde derfor å få avbrente lepper, tunger og lunger ved begrenset bruk, eller total tilintetgjørelse ved omfattende bruk. Brukerne, eller "skaperne", ble derfor raskt kjent for sine sorte og oppsprukne munner, og de døde ofte tidlig av organsvikt.
Det utviklet seg etter hvert en tradisjon for de som ville mestre denne talen, hvor sunnhet og fysisk fostring stod sentralt. Jo sterkere og sunnere kropp, jo mer kraft kunne man tåle å miste. Ydmykhet og måtehold ble fremelsket, da man stadig opplevde at ambisiøse og grådige brukere døde, eller påførte verden store lidelser. I tillegg brukte man mye tid på å utforske hvor mye man kunne få til med så få ord som mulig. Man utviklet metoder og teknologi som kunne utnytte relativt korte og enkle fraser av skapertungen til å få til store ting innen jordbruk, medisin og krigføring. I tillegg utviklet man metoder for å begrense brannskaden man fikk av talen. Skapere ble kjent for å alltid ha med seg smørefett til leppene, flasker med kaldt vann til nedkjøling, bandasjer til å beskytte sår, og skrivetavler til å skrive beskjeder dersom de var så forbrente at de ikke kunne gjøre seg forstått. Skapere som hadde blitt så forbrent at kroppen ikke lenger klarte å reparere seg selv ble ofte observert med forgylte masker og broderte heldekkende kapper. På grunn av sine kunnskaper, evner og utstyr ble disse ofte svært ettertraktet av mennesker i nød.
Etter hvert utviklet det seg bevegelser som mente at dette språket åpenbart ikke var godt for menneskeheten. Dessuten mente man at siden man hadde utviklet mye teknologi for å begrense bruken av Skapertunge, så kunne man utvikle teknologi som ikke trengte Skapertunge i det hele tatt. Det brøt ut mange konflikter på dette grunnlaget. Flere Skaperordener valgte å legge ned skolene og klinikkene sine, og flere skapere gikk i skjul, eller bare sluttet helt å benytte språket. Inkvisisjons-lignende bevegelser ønsket kunnskapen totalt glemt og slettet, og drev heksejakt på skaperne, som ble kalt trollmenn, hekser, volver, osv. I dag er dette fjern fortid, og mange er ikke en gang klar over at dette faktisk har skjedd. De som kjenner historiene omtaler dem som eventyr og sagn. De fleste sporene av Skapertunge er derfor borte. Det finnes likevel steder i verden hvor enkelte ord og fraser er bevart og gjemt for den som måtte tørre å lete.
Enkelte berømte (og beryktede) Skapere har blitt anklaget for å bruke metoder hvor man høster kraft fra andre mennesker, slik at man ikke påvirkes selv. Kanskje finnes det ord og fraser på Skapertunge som har denne effekten. Det har derimot aldri blitt bekreftet om dette i det hele tatt er mulig.
En annen ting som det ofte går historier om, men som aldri har blitt bekreftet, er udødeligheten dette språket kan gi. Dersom gudene gir deg et navn på Skapertunge, som kan du aldri dø så lenge noen fortsetter å bruke det. Man forblir derfor alltid realisert så lenge noen kjenner og bruker navnet ditt. I følge de gamle fortellingene er Miortsesh et slikt tilfelle. Men han gikk til grunne, angivelig i krateret i Mior, for tusenvis av år siden.
Kjente Skapere i historien: Miortsesh, Kethul, Svartemunn, Baron Ask Edner og kanskje Sarum den Store og Den Røde Keiser. I tillegg er det mulig at Rora Grisson og Kaldak også var skapere.

Type

Metaphysical